North Dakota, Minnesota, Texas, Louisiana, California, Nevada og Arizona.  

   Vi hadde en uforglemmelig reise til USA sommeren 2001. Trond hadde vært der før men Gudrun hadde ikke vært i USA til tross for at hun har kontakt med mange av sine slektningar etter utvandringa på 1800 tallet .

   Planen for vår fire ukers tur var en uke i Nord Dakota og Minnesota, en uke i Housten og New Orleans og fjorten dager i California hvor vi skulle besøke familie den første uken og reise på egen hånd den siste uken .

   Vi startet turen i Bismarck , Nord Dakota. Her bodde vi hos familie og ble tatt med på en rundtur i Nord Dakota, blant annet til Fort Abraham Lincoln Stat park ved elven Missouri, Bismarck, et museum som omhandler indianernes historie. Vi kjørte vestover til Theodore Roosevelt national park, Badland hvor vi fikk se Longhorns og en stor flokk bøffeler .

   Vi kjørte gjennom jordbruks områder hvor det var ganske goldt og flatt. Det som var av busker og vegetasjon var plantet og sto gjerne i klynger rundt husene . Dette var gjort som vern mot vind og vær av nybyggerne , vi var på prærien. Vi kjørte østover igjen mot Minot og Glenburn hvor vi skulle være et par dager og hilse på familie før vi drog videre .

  Fra Minot kjørte vi mot øst til det geografiske midtpunkt i Nord Amerika som ligger i Rugby. Vi hadde et forferdlig vær på veien , nærmest et skybrudd .

Hadde en pause og spiste lunsj på et sted som heter Devils Lake. Området rundt Devils Lake, innsjøen, er veldig flatt og sjøen som verken har inn- eller utløp har de siste 20 årene steget 10 feet (3m). Vannet kommer opp fra grunnen og området kan komme til å bli lagt under vann om ikke så lenge. Midt ute i sjøen står det mye trær som har druknet og ser ut som spøkelsestrær .

Vi kjørte videre til Grand Forks og over elven til Minnesota og videre sydover og ned til Moorhead hvor vi skulle være et par dager og besøke familie der og i Fargo som er tvillingbyen til Moorhead på Nord Dakota sin side.

   Vi fikk en tur ned til Wyndmere og fant stedet der mine forfedre fikk utdelt sin jordlapp.  I dag er det ikke hus igjen der men en del trær i en allè som ble plantet til vern mot vind og vær. Desse trærne var plantet av ham som drog over for å søke lykken 1880 årene. En merkelig følelse å være der. Ellers var det flatt så langt øye kunne se , bare avbrutt av treklynger som vern på de forskjellige ”quarter” jordstykkene de fikk utdelt.

   I Fargo var vi på museumet Hjemkomst og på ”Sons of Norway” huset hvor det var skandinaviske dager, der spiste vi lunsj med norsk mat og det var alt fra rømmegrøt og lapskaus til kromkaker og andre kaker.

   Fra Fargo tilbake til Bismarck tok vi Greyhoundbussen, en tur som tok nesten fire timer med ett stopp. I Bismarck ble vi plukket opp av familie til middag og overnatting.