Allerede ved juletider bestemte vi oss for en tur til Island på vårparten. Bjørg, Tronds søster, ville gjerne bli med som reisefølge, hun har vært der flere ganger tidligere og kunne vise oss rundt. Hun fikk også med seg en venninne så vi ble fire personer.

   Tiden for turen ble bestemt, flybilletter, hotell og leiebil bestilt og det var bare å glede seg til turen.

   Rett etter påske, 14.april, kom utbruddet fra vulkanen Eyjafjallajøkull, lavaen sprutet ut og senere kom askeskyen som følge av isen som smeltet. Askeskyen var til hinder for at flyene kunne fly som normalt og flyplasser i hele Europa ble til tider stengt. Alt ut fra hvilken retning vinden hadde og hvilken vei askeskyen tok.

   Reisen ble mer usikker og vi måtte bare vente og se. Men onsdag den 12. mai var det ikke meldt om problemer hverken for Gardermoen eller Keflavik på Island så gleden var stor da vi skjønte at det ble tur.  

   Møttes til frokost, faktisk en grei frokost også med to slag brød, div syltetøy, kjøttpålegg og gulost, tomat/ agurk. Yoghurt, kornprodukter og frukt var det også så kan ikke klage på dette nei.

   Planen for turen i dag er å kjøre i sydøstlig retning mot blant annet Eyjafjallajökullen og med avstikkere til Geysir og Gullfoss.   

   Vi startet i 9.30 tiden og kom oss greit ut av sentrum og byen. Denne dagen er helligdag også på Island så det var ikke så stor trafikk. Man skal ikke langt ut av byen før landskapet er nokså goldt og brunt og vi må over en liten fjellovergang for å komme til den første byen som heter Hveragerði. Vi stoppet på høyden før byen for å se på utsikten og ta litt bilder. Som alltid blåser det på Island, selv om været var brukbart med delvis sol og 10-12 gr. føltes det ganske surt ja. Nede i Hveragerði ville Bjørg finne en kiosk som hadde så god is men lokalene var stengt så det ble ingen is på oss. Bare å komme oss videre og vi skulle nesten ned til Selfoss før vi tok av nordøstover. Her kjørte vi gjennom jordbrukslandskaper med mange gårder og massevis av hester på beite. Vi såg også noen flokker med kyr og en del saueflokker men det meste var hester. Det sies at det er mange flere hester enn mennesker på Island. Vi kjørte forbi en småby som heter Reykholt og videre mot Geysir som var vårt neste mål.

   Geysir er en varme kilder som kaster vannfontener mange meter opp i været. Hele området var et yrende dampbad, mange små geysirer som boblet og sydet, formelig kokte med jevne og ujevne mellomrom. Mange kilder med fargesprakende blå farge og vann som rant utover og gav en rustrød farge på bekkene som ranet nedover. Den store Geysir sprutet majestetisk opp en vannsøyle på ca 20 m og det var lett å følge med da den bygde seg opp til neste utbrudd. Et majestetisk flott syn. Ved Geysir tok vi en matbit før vi kjørte videre til Gullfoss.

   Gullfoss er en foss i Hvitá med et fall på 32 meter. Elven kommer rennende og plutselig deler jordskorpen seg og danner en foss. En kan se jordskorpa som deler seg, elven renner oppe på bakken ned til fossen, stuper utfor fossen og nedenfor er det en dyp kløft hvor den renner videre.

   Fra Gullfoss tok vi en annen vei tilbake, også dette landbruksområde med gårder og hester. Vi kjørte gjennom småbyen Flú ði r og videre nedover til vi tok av mot Hella og Hvolsvöllur. Også dette området er gode landbruksområder med gode beitemuligheter og et ukjent antall hester.

   Vårt neste mål var Siljelandsfoss, en foss som stuper ut fra berget og som man kan gå på baksiden av. På denne veistrekningen opplevde vi at veier og broer hadde vært borte og det var bare reparert midlertidig. Det var fra dette området vi hadde sett på TV, hvor isen og vannmassene fløyt over sine bredder i store strømmer og tok med seg det meste på sin vei, da vulkanen smeltet isbreen på Eyjafjallajökullen. Vi kjente igjen området og gårdene som låg der fra sendingene på TV. Herfra såg vi også den svarte askeskyen som kom opp over det lysere skydekket, den såg ut som en røyksopp som steg til værs, merkelig syn. Vi tok oss god pause her, fikk på oss gummistøvler og gikk turen bak fossen. Godt vi hadde støvler med oss for her var det både vått og glatt av vannspruten, men for et flott skue.

   Da vi kjørte herfra kunne vi se øygruppen Vestmannaeyjar ute i havgapet. Etter hvert som vi kjørte ble det etter hvert mørkere og mørkere, tydelig at vi nærmet oss området med askeskyen. Biler vi møtte var dekket av et grått askelag, noen mer enn andre og vi også merket etter hvert at asken la seg på vinduene. Tok en del bilder med vinduet oppe og vi merket at vi fikk aske inn i bilen. Det ble mørkere og mørkere nesten som det var midt på natten. Gårder var forlatte, alt såg ut som å kjøre gjennom et spøkelseslandskap, inn i ”dødens dal”. Det eneste vi såg var tre personer med masker som jobbet med å ta prøver, de var helt dekket av et grått lag aske.

   Da vi nærmet oss Skogafoss, som både er en foss og et område som ligger på andre siden av Eyjafjöll fikk vi et merkelig blått lys og vi skjønte at vi var gjennom den verste askeskyen. Ved Skogafoss stod det mange biler og vi stoppet også her for å ta bilder og kjenne på asken som bakken var dekket av. Asken var ikke det vi forbinder med svart aske fra ovnen men sand, gråsvarte sandkorn og vi plukket med oss et par never i en pose. Jordene var helt dekket med et tykt lag og her tar det nok lang tid før det kan bli grønne jorder igjen. Stakkars folk som har mistet sitt levebrød på denne måten, det er synd på både mennesker og dyr som lever midt oppi dette. Hester og andre dyr er jo evakuert til andre områder på Island som ikke er merket av vulkanen, men hvilke skader dette gjør på både mennesker og dyr vet man jo ikke, så det er vel bare noe fremtiden kan gi oss et svar på.

   Vi kjørte tilbake gjennom askeskyen igjen og tok samme vei tilbake som vi kom. Veiene på Island er flotte og det er som å kjøre gjennom ørkenlandskap mange steder. Man kan lett sammenligne dem med veiene i USA, lange rette strekninger så det er bare å kjøre med autopilot og fartsgrensen ligger på 90 hele veien bortsett fra i byer og tettbebyggelser.

   Tilbake i Reykjavik i 19 tiden på kvelden etter en lang dag på landeveien, nesten 50 mil tilbakelagt og en enorm mengde opplevelser som skulle fordøyes.

   Spiste en deilig middag på en Italiensk restaurant på kvelden og vandret litt i sentrum før vi gikk hver til vårt for å legge oss.

   Etter frokost var det duket for en ny tur og nå nordover mot Borgarnes. Vi kjørte veien mot Mosfellsbær, stoppet på veien for og fylte diesel (206 i. kr. pr. l) og tok en is. Været var slettes ikke så galt, lett overskyet med gløtt av sol. Dette var også landbruksområder, mange gårder med hester på beite.

   Vi kjørte forbi Hofsvik og tok tunnelen under fjorden Hvalfjör ð ur . Da vi kom ut igjen på Akranes siden kjørte vi nordover mot Borgarnes langs med fjordarmene Leirarvogur og

Borgarfjör ður. For å komme inn til Borgarnes måtte vi kjøre over en bru. Her er stor forskjell på flod og fjære og når vi var her var det fjære med sandbanker som låg i dagen, ikke et sted med mye båter her nei.

   Vi gikk innom en kafé for å ta en kopp kaffe og varm eplakaku m/ rjöme. Det smakte deilig. Etterpå gikk vi litt rundt, Borgarnes er ingen stor by så den er rask å traske gjennom. Som de fleste steder på Island har også Borgarnes sin historie fra vikingtiden med Egill Skalla-Grimsson.

  Fra Borgarnes kjørte vi videre nordover og tanken var å forsøke noen fjelloverganger. Ut fra kartet var det farbar vei og vi hadde 4 hjulstrekker men… burde vi hatt en opphøyd bil, typen monstertruck, terrengbil. Veiene på Island er veldig fine, asfalt og uten hull med lapp på lapp som det er mange steder her i Norge, selv grusveier er greie å kjøre på. Kartet vi hadde kjøpt virket veldig greit og den strekningen som var stiplet var den vi var spendte på. Den skulle være kjørbar men var den kjørbar nok for vår bil.

   Den første biten gikk veldig greit, asfalt, og vi tok av for å komme ned til Skorradalur. Her var det en smal grusvei og den gikk også fint. Vi tok av for å kjøre langs med Skorradalsvatn, det første stykke med fin asfaltvei og gårdsbruk før det ble grusvei og hytteområder et langt stykke og så….  Veien ble liksom borte og det ble en dårlig anleggsvei men vi måtte prøve. Denne veien var nok brukt når de bygde kraftlinene innover i fjellet for nå var vi virkelig på fjellet, kjempeflott natur med store vidder, elver og fosser. En gang trodde vi at vi måtte snu da vi skulle over en elv. Det såg først dypere ut en det var men ved nærmere ettersyn var det ikke mer enn ca 20 cm på det dypeste, så vi kom greit over, heldigvis. Det var deilig for det var bare ca 100 m fra elveleie til vi kom innpå en bedre grusvei. Resten av veien over fjellet var det grusvei før vi kom innpå asfalt den siste biten ned til Þingvellir som var neste mål på turen. Nedstigningen fra fjellet hadde 14 % helling, nokså bratt kan man si. Nede på Þingvellir tok vi først en matbit og noe å drikke før vi kjørte bortpå p-plassen. Bjørg og Gudrun hadde vært der før så Trond og jeg gikk en runde her.     

   Litt historie: I året 930 avholdt de islandske vikingene verdens første folketingshøring på Þingvellir. Alltinget ble holdt hver sommer fram til slutten av 1700-tallet. Da den islandske selvstendighetskampen kom i gang på 1800-tallet, ble Þingvellir er symbol på den historiske stolthet. Da islendingene fikk sin grunnlov i 1874 og da de feiret Alltingets tusen år jubileum i 1930 og da den moderne republikken ble grunnlagt i 1944, søkte islendingene til Þingvellir.
   Þingvellir er nasjonalpark og ble nylig ført opp på UNESCOs liste over verdensarven, blant 788 andre viktige natur- og kultursteder over hele verden.

   Fra Þingvellir og tilbake til Reykjavik hadde vi flotte veier. Bjørg og Gudrun hoppet av ved shoppingsenteret Kringlen, det største handlesenteret på Island mens vi kjørte tilbake til hotellet. Vi slappet litt av og fikk fordøyd litt av opplevelsene fra dagens tur før vi gikk ut for å spise på kvelden. Nok en lang flott dag med mange opplevelser og med neste 40 mil i bilen.  

   Denne dagen ble en rolig dag for vår del. Bjørg skulle finne fram til en hestebutikk som låg utenfor Reykjavik et sted, for å handle rideklær til Kine, noe vi hoppet lett over. Vi ville ta en titt på selve byen og startet med å gå Laugavegur fra hotellet og ned til Torget. Måtte jo se om vi fant noe å kjøpe til guttene så vi tittet i en del butikker på veien. Fant også et par koselig utesteder som vi ville tilbake til for å spise lunsj.

   Videre gikk vi ned til Tjörnin, det lille vannet som ligger midt i byen. Det er et rikt fugleliv her året rundt fordi det slippes ut varmt vann er så det er isfritt på vinteren. Like i nærheten ligger noen av byens best bevarte trehus fra omkring 1890 – 1915 og flere av dem er norske ferdighus, noen er rikt utsmykket med fine utskjæringer rundt dører og vinduer.

   De tidligere års økonomiske boom har satt sitt preg på byen med nye bygninger, i dag er det tommer kontorer og mørke vinduer som vitner om den økonomiske nedturen. Det finnes ikke noen lokal byggestil eller utpreget islandsk byggetradisjon, byggematerialet er i stor grad betong for landet har i liten grad trevirke og det finnes ikke teglverk. Derimot er det mange bolighus med bølgeblikk midt i byen. Forklaringen på det et at Islendinger som var i England i forbindelse med handel og fiske på slutten av 1800-tallet tok bølgeblikk med seg hjem. Det var lett å arbeide med, kunne males i de sterke fargene som mange foretrakk og det var billig. Dermed oppstod en helt særegen islandsk byggeskikk, en slags ”sveitservilla” i malt bølgeblikk på et reisverk av tre. I Grettisgata 11 er et av det best bevarte hus oppført som privatbolig i 1908.        

   Reykjavik er en kulturell metropol, musikere, designere og kunstnere er det mange av her, kan bare nevne Björk.  

   Fra Tjörnin gikk vi videre opp i byen til Hallgrímskirkja, Islands største kirke og et nasjonalt klenodium. Den ligger på en bakketopp og det høye tårnet gjør at kirken er et landemerke i bybildet. Kirken meget enkel men stilfull og fra tårnet kan man se hele horisonten rundt.

   Etter å ha gått oss en runde og fått handlet litt var vi tilbake på hotellet. La fra oss det meste og gikk ut for å spise lunsj. Fant oss en koselig plass i solen og her ble vi sittende å se på lørdagens folkeliv i Reykjavik. Var innom noen flere butikker på vei tilbake til hotellet, slappet av og tok det med ro til alle var i hus igjen. Hadde bestilt bord på restaurant Perlan til kvelden og vi tok taxi ut dit. Bjørg ble så forkjølet så hun valgte å bli ligge under dynen denne kvelden mens vi tre andre koste oss.

   Øverst på bakken Öskuhlið ligger seks store vanntanker, den eldste av byens reservoarer for varmt vann til oppvarming. Nå er det fundament for Perlen som har fått navnet sitt på grunn av den skinnende glasskuppelen. Perlen består av en utstillingshall, en kafeteria, en utsiktsplattform og øverst oppe en roterende og svært bra restaurant. Det er et av de beste utsiktspunktene i Reykjavik.  

   Vi ble tatt i mot av hovmesteren og fulgt bort til bordet. Ønsket drikke, Champagne kanskje? Ok vi startet med et glass og satt og nøt den flotte utsikten. Så bestilte vi mat, blodappelsin glasert and med tilbehør, ønsket ikke forrett men gikk for dessert i stede. Hadde en nydelig vin til maten men før den kom fikk vi en liten forrett også. Maten smakte fortreffelig og kelneren var på plass heletiden, fylte opp vannglass, vinglass og passet på at vi hadde det vi ønsket. Dessert ble bestilt, is med crembroule , her fikk vi også en ”ventedessert”. Avsluttet med kaffe og nydelige små sjokoladebiter. En helaften var over og vi hadde gått nesten en runde rundt. Ikke ble det så galt i pris heller, 35000,- is.kr. for oss tre (ca 1700,- n.kr.) Taxi tilbake til hotellet og så var det i seng.  

   Hjemreise i dag. Stod opp og spiste frokost til vanlig tid. Fint vær i dag også så vi pakket sammen tingene våre og satte det i bilen, før vi gikk for å gjøre opp hotellregningen. Vi hadde god tid, flyet skullet ikke lette før kl 18.25 islandsk tid så derfor kjørte vi oss en tur.

   Vi tok en annen vei ut av Reykjavik og fikk sett litt andre områder av byen. Her var det drabantbyer med butikksentre, kirker, skoler og barnehager og da i hovedsak med lavblokker, ingen høye blokker å se noen steder. Så kjørte vi blant annet forbi et vintersportssted som heter Blåfjell, rart å se for det er ikke det en forbinder med Island. Det er faktisk en del vintersport på Island men det er ikke det landet som er har flest kjente utøvere nei.

   Stoppet og spiste lunsj på en veikro og fikk fylt opp dieseltanken før vi kjørte ut til Keflavik og leiebilfirma for å levere bilen. Kjørelengde på denne turen ble ca 100 mil og vi har fått sett veldig mye men det står ennå igjen store områder som ikke ble utforsket men det får bli en annen gang.

   Vi sjekket inn og leverte bagasjen, så fant ut at vi hadde fått plasser helt framme i flyet, oi god plass og gode seter. J Gikk igjennom sikkerhetskontrollen og fant oss et bord for å spise litt, da vi såg at flyet var nesten 1,5 time forsinket. L Tok noen runder for å handle taxfree, kunne like godt gjøre det på Island som å ta det på Gardermoen.

   Endelig kunne vi gå om bord og det stemte hva vi trodde, gode seter og god plass + ekstraservice. Ble servert kaldt vann med en gang vi satte oss, senere fikk vi både drikke og middag med kaffe. Turen gikk raskt og det var ikke noen problemer på veien, men på grunn av forsinkelsene fra Keflavik landet vi ikke før kl 22.30. Fikk bagasjen og fikk hentet ut bilen og så var det hjemover.

   Hadde avtalt med søster og svoger mens vi satt på Keflavik at de skulle hente Tessi på Standal (leverer ikke ut dyr etter kl. 21.00) og kjøre henne hjem til oss så hun var hjemme og ventet.

   Kjørte først Bjørg hjem og så Gudrun som ikke bor så langt fra oss og alt var bare yr glede da vi kom. Pakket ut en del og så var det bare å komme seg i seng.  I morgen er det 17.mai og vi skal til Sætre og hilse på Mikael og Kristoffer.

Vi takker for en flott tur med mange opplevelser.

   Det eventyrlige mystiske riket, isolert og enestående. Island er en drøm, et sagn og en virkelighet som overgår det meste. Her kan en gi seg i kast med svartedaudir – den lokale spriten, oppleve urørt natur, bade i de varme kildene eller slurpe i seg sauehoder.

Hovedstad: Reykjavik

Folketall: 309 699

Areal: 103 000 km²

   Like sør for polarsirkelen ligger dette miniputt landet som også er en øy. Verdens 8. største for å være korrekt, med omtrent 310 000 innbyggere av norsk – keltisk opprinnelse. Island er på 103.000km2, med en gjennomsnitthøyde på 5oo m over havets overflate. Hvannadalshnjukur er det høyeste punkt og ligger i 2.119 m.o.h. Over 11 prosent av Island er dekket av isbreer, bla. Vatnajøkull, den største i Europa.

   Med isbreer, lavastein, og naturkrefter man aldri vil forstå seg på skapt av krysningspunktet mellom golfstrømmen og diverse polarstrømmer, får man opplevelser som er helt annerledes enn andre steder.

   Beliggende midt i Nord-Atlanteren, nyter Island godt av Golfstrømmen, som gir relativt milde vintre og svale sommere. Det er ikke uvanlig at det sludder en sommerdag, eller er plussgrader om vinteren, det beste er å gjøre som de lokale, ta det hele med et smil.

   Store deler av Island formes stadig rett foran øyene dine. Vulkansk og geotermisk aktivitet har formet landet og setter sitt preg på naturen. Jordvarmen brukes blant annet til oppvarming av hus og hjem og overalt finnes det oppvarmede utendørs svømmebasseng. Ingenting kjennes bedre enn å avslutte en opplevelsesrik dagstur med et avslappende bad. Island er et eldorado for naturelskere og geologi - interesserte.
   Barske og dramatiske landskaper fødes av vulkanutbrudd, og formes av isbreens konstante og skjærende vandring. Andre deler har nesten ikke endret seg siden de første vikingene bosatte seg for mer en 1.100 år siden. En vil stadig oppleve vill natur, ville dyr, energi og total stillhet. Det hele kan oppleves på kort tid, uansett hvor på øyen du oppholder deg, selv på enkelte dagsturer! Kjører man rundt øya, opplever man store variasjoner i landskapet; isbreer, sandørken, lavabredder, grønn skog, boblende leire, mektige fossefall, majestetiske fjell, daler og juv. Landet har flere nasjonalparker og naturvernområder.
   Reykjavik er hovedstad og den største byen, med omtrent 170 000 mennesker, er den en av verdens minste hovedsteder og er et must når man har bestemt seg for å feriere i landet. Byen kan tilby et rikt utvalg av restauranter, utesteder, butikker, muligheter for kunst- og kulturopplevelser, spa og bading.
   Byen ligger på halvøya Seltjarnarnes innerst i Faxaflói, og er omgitt av høystrakte fjell som skaper en billedskjønn ramme rundt det hele. Det er også Islands kulturelle og økonomiske sentrum, og her kan man virkelig får føle på det moderne islandske samfunnet, med et bredt sortiment av butikker, barer og restauranter.

   Island ble innvandret av nordboere i det 9. århundre og tradisjonelt betraktes Ingolfur Arnarson som var en norsk viking, som den første permanente beboer. Ingolfur gjorde stedet hvor Reykjavik nå ligger til sitt hjem.

   I året 930, avholdt islandske vikingene verdens første folketingshøring på Þingvellir. Alltinget ble holdt hver sommer inntil slutten av 1700-tallet. Da den islandske selvstendighetskampen kom i gang på 1800-tallet, ble Þingvellir er symbol på den historiske stolthet. Da islendingene fikk sin grunnlov i 1874, da de feiret Alltingets tusen år jubileum i 1930, og da den moderne republikken ble grunnlagt i 1944, søkte islendingene til Þingvellir.
   Þingvellir er nasjonalpark og ble nylig ført opp på UNESCOs liste over verdensarven, blant 788 andre viktige natur- og kultursteder over hele verden.
I dag er Island ledet av Alltinget i Reykjavik, hvor 63 medlemmer velges hvert fjerde år. Det avholdes presidentvalg hvert fjerde år. Presidenten på Island deltar ikke i den daglige politiske debatt.

   Islendingene snakker fortsatt vikingenes originale språk, og selv om moderne islandsk har gjennomgått endringer i uttale og ordforråd, er Island alene om å opprettholde en annen nasjonal tradisjon. Nemlig å anvende fornavn i stedet for etternavn. En islendings fornavn etterfølges av hans eller hennes fars fornavn og tilnavnet son eller dottir, for eksempel Guðrún Pétursdóttir (Guðrún, datter av Pétur). Familiemedlemmer kan derfor ha mange forskjellige ”etternavn”.

   Island kryr av severdigheter, hvor de fleste har med den allerede nevnte naturen å gjøre. Gullfoss og Geysir er landets best besøkte, men her er det ikke flaut, men rett og slett nødvendig å følge turiststrømmen.

   Gullfoss er en foss i Hvitá med et fall på 32 meter, og et sterkt nasjonalt monument som trekker deg inn i seg med sin styrke og sjarmerende kraft.

   Geysir kjenner de fleste fra før, gjennom uttallige bilder, naturfilmer eller reklame for snarkokt ris på tv, og er et fenomen som bare er funnet også to andre steder i verden, nemlig Yellowstone nasjonalpark i USA og på New Zealand.
   Strokkur er navnet på den største av Geysirene, og hvert 3. minutt, fyller den snabelen og skyter vannstrålen over 20 meter opp i været. Det er også i Geysir området man finner de varme kildene velegnet til bading. Vulkanfjellet Helgafjell er verdt et besøk og har en sterk posisjon i Islandsk kultur, både religiøst og historisk.

Islandske isbreer:

Disse er blant Europas største, hvor Vatnajökull alene er på 8.000 km2. På Snæfellsnes kulminerer naturens utrolige arbeid med den mystiske Snæfellsjökull, hvor en også finner Islands nyeste nasjonalpark.

Fosser:

Island er godt kjent for sine utallige fosser, hvor Dettifoss er Europas kraftigste og Gullfoss en av de flotteste. Enestående Hraunfossar, som danner et belte av vannkaskader over spredte klipper og bjørkekratt, samt Glymur som med en høyde på 198 meter, er Island høyeste foss.

Ren luft og vann:

Luften over Island er både renere og friskere enn i noe annet vestlig land.  Årsaken er den varme undergrunnen, med vulkanen Hekla som den mest kjente og aktive, samt de varme kildene som utgjør en utømmelig strøm av ren og naturlig geotermisk energi, noe den moderne Island nyter godt av.

Varme kilder:

Den berømte ”Blue Lagune” rett utenfor Keflavik, er kun en av mange helbredende kilder på Island. Andre spennende finnes i området rundt vulkanen Askja, hvor trøtte turister kan bade i den varme krateret Viti (helvete), og høytemperaturområdet Kverkfjöll på randen av Vatnajökull, hvor varmen skaper fantastiske og stadig nye åpninger og grotter i isen.

Fugler:  

Noe av verdens største kolonier av lunde (sjøpapagøye) og andre havfugler finner du på Island, pluss en imponerende blanding av europeiske og amerikanske arter finner Island som et fredlig sted å være. Midnattssolen: Om sommeren er nettene lyse på hele Island. I juni går solen aldri helt ned i det nordlige området. Her kan du ta deg en utflukt til øyen Grimsey ved polarsirkelen, hvor midnattssolen oppleves optimalt!

Hvaler:  

På Island rett utenfor Reykjavik er det store muligheter for å oppleve hvaler på nært forhold. Mest kjente er vågehvaler, finnhvaler, seihvaler, delfiner, spekkhuggere og niser. På ni av ti hvalsafarier i sesongen fra april til og med oktober, ser man de fascinerende havpattedyrene.

Høylandet:  

Høylandet på Island er noe helt spesielt, her har det aldri bodd mennesker. Her kan du oppleve en natur som stadig er barsk og annerledes, preget av isbreer, ørkener av svart sand, dampende varme kilder, aktive og utbrente vulkaner, samt spesielle vegetasjoner som trives mot alle odds i disse vanskelige vilkårene. Befolkningen er spredd langs kysten rundt hele øya, rundt halvparten bor på Sørvest-Island.

Overnatting

Hotellet vi skulle bo på var Hotel Fron, Laugavegur 22, midt i Reykjavik sentrum.