Ved en tilfeldighelt fortalte Solveig i våres at hun hadde vunnet en tur til Paris i september med Nytt o Nyttig, og jeg sa at jeg kunne tenke meg en tur dit jeg og så. Hun undersøkte om jeg kunne bli med og det hele gikk i orden.

Søndag 18.9. kjørte Trond meg opp til Solveig og vi reiste jeg hjemmefra kl. 5.00 om morgenen. Møtte Solveig kl 5.30 og så kjørte vi til Gardermoen. Jeg gikk inn mens Solveig drog for å parkere bilen på langtidsparkeringen. Fant ut hvor vi skulle sjekke inn, og etter innsjekking tok vi oss en matbit og en kopp kaffe, jeg var ute på en luftetur. Så gikk vi gjennom tollen og gikk og rusla gjennom butikkene til vi kom til gaten. Om bord i flyet og en 2 timers flytur til Bouvier flyplassen utenfor Paris. Turen gikk bra og vi var mede før tiden allerede kl 9.30. Ble møtt av guidene fra Nytt og Nyttig som fordelte oss på tre busser ut fra hvilket hotell vi skulle bo på. Bussturen tok en time og femten minutter til vi var på hotellet et lite 2-stjernes hotell, rent og trivelig. ”Meget sjarmerende,” som Solveig bruker å si. Fikk rom i 1. etasje med en liten bakhage. Fløyen vi lå i kunne minne om et gammelt nedlagt fjøs.

Hadde 1,5 time til å ordne oss og ta en matbit på hotellet, før vi skulle om bord i bussen igjen.

Sightsingtur i Paris stod på programmet og det var en opplevelse med alle sine severdigheter. En utrolig snakkesalig guid, Helene fra Bergen, som kunne sin franske historie og snakket og fortalte så si i ett på vår tur.

Paris er delt i to av elven Seinen, den sydlige delen som er stedet for utdanning med universiteter osv. og kalles den intellektuelle delen, mens den nordlige bydelen er den kulturelle bydelen. 

 Paris er også et overflødighetshorn av kontrastfylt arkitektur, historie, kunst og kultur og et mekka for både moteløver og gourmeter. Parisertrafikken byr på underholdning med det franske temperamentet som en viktig faktor. I dag er det søndag og trafikken er ikke så stor, så det går nok greit i dag. Vi har god utsikt til det som skjer fra bussen vår, men vi fikk også anledning til å rusle rundt og ta oss en øl og en cafelatte på fortausrestaurant, nyte livet på fransk vis. Vi hadde en 30 minutters stopp på Concordplassen med den 3300år gamle egyptiske obelisken hvor vi kunne rusle rundt og ta bilder, vi kjørte paradeavenyen Champs-Élysées og rundt Triumfbuen bygget av Napoleon. Kjørte forbi Notre Dame de Paris og ikke minst Eiffeltårnet som hele tiden er i horisonten på vår ferd rundt i byen, en 1.5 times stopp på Trocader plassen midt i mot Eiffeltårnet med gode muligheter til fotografering. Her var det kinesisk danseoppvisning til fordel for et eller annet i den ene enden og propagandataler fra et annet asiatisk land i den andre enden av plassen. Det var sang og musikk, skating og rulleskøyter i skjønn forening.

Kl.17.15 var det videre igjen og vi fikk med oss mindre kjente men vel så sjarmerende steder gjennom middelaldergater og barokke torg.

Helt siden Ludvig XIV (1643-1715) bestemte seg for å ta opp kampen mot italienerne på kunst- og kulturfronten har blant annet scenekunsten blomstret i Paris, og med dette har byen fått mange monumentale kulturbygninger.

Opéra Garnier er et storslagent og overdådig prakteksempel på dette, bygget etter ordre fra keiser Napoleon III (1852-1870) som virkelig hadde sans for pomp og prakt. Operaen ligger i det haussmanske Paris, kanskje den mest elegante bydelen både når det gjelder arkitektur og ikke minst eksklusive forretninger.

Så skulle vi på kabaret, en underholdningsform som nettopp har sitt utgangspunkt i Paris. På 1881–tallet trakk cancan- dansen publikum til blant annet ”Le Chat Noir” og ”Moulin Rouge”, og gjør det også i dag. Den gang var den nok mer sjokkerende en den er i dag og grunnen til at dansen var så vågal var de høye beinsparkene som i begynnelsen hadde til hensikt å sparke hatten av de mannlige tilskuerne. Egentlig het dansen quadrille, men det var visstnok så vanskelig å uttale for amerikanerne så de døpte den om til ”French cancan”.  

Kabareten vi såg var La Belle Époque, hvor vi også fikk servert en tre-retters middag på fransk vis.

Maten var grei med Lasagne til forrett, så var det kyllingfilet til hovedrett og kake med fromage og mousse til dessert. Solveig og jeg delte en flaske vin. Cabareten hadde jeg nok store forventninger til så her ble jeg skuffet. Trodde det skulle vært mer dans, sparkepiker og fransk musikk, noe det jo også var noe av, men en russisk ” mamuska ” som tok over av og til og hylte av seg noen amerikanske greier. Var for så vidt ok å høre på men forventet fransk musikk i Frankrike. Det hele var over ved 20.00 tiden og så var det buss tilbake til hotellet ca 21.00. Var rimelig slitne begge to og Solveig sovnet fort. Jeg snakket med Trond og skrev i boka mi før jeg la meg til å sove kl 22.00. God Natt!!

Mandag 19.9. Stod opp 7.45 og var utvilt etter gårsdagen. Spiste frokost, visst man kan kalle loff med syltetøy, dårlig appelsinsaft og kaffe for frokost , kaffen var forresten god.

I dag kunne man velge mellom tur til Disneyland eller til Champagne regionen. Vi valgte Champagne og kl. 9.00 var vi i gang igjen. Champagne regionen ligger rett øst for Paris og etter en halv times busstur møtte vi en av de andre bussene ved en bensinstasjon, hvor noen fra vår buss skulle til Disney og bli med den andre bussen og noen fra den andre bussen skulle bli med oss til Champagne.

Vi kjørte gjennom og fikk se store områder med vinmarker med små vakre landsbyer innimellom, ofte med en romansk kirke som midtpunkt. Bøndene bodde i landsbyer og hadde jordene sine i store områder rundt. Hver årstid har sin sjarm, innhøsting av druer foregår kun 14 dager i året etter å følge nøye med når de har riktig modenhet . Vi var så heldige at det var høsting akkurat når vi var der.  Mange gjestearbeidere , spesielt fra Polen, drar til Frankrike og druehøsting etter jordbærplukking her hjemme .

Vi hadde en stopp på ca 1,5 time i en av disse landsbyene hvor vi kunne gå gjennom koselige gater og innom et koselig turistkontor, landsbyens kirke og se utover de enorme vinmarkene fra en høyde med kirkeruiner og en statue av en eller annen viktig kirkens mann.

Kunsten å lage vin og de pittoreske landsbyene har røtter tilbake til romertiden, men folket i Champagne har i løpet av årtusener skapt sin egen tradisjon og kultur og presenter produkter som har internasjonalt ry, nemlig CHAMPAGNE.

Vindyrkertradisjonen ble vedlikeholdt og foredlet i regionens mange klostre, spesielt en benediktermunk ved navn Dom Perignon har mye av æren for å ha drevet fram champagnen slik vi kjenner den i dag. Og det er ikke uten grunn at denne sprudlende drikken ofte kalles kongenes vin og kongen over viner, for det ligger mye arbeid og kunnskap bak en flaske champagne.

Vi besøkte vinbonden Mr. Lallement i landsbyen Chamery, en by hvor produksjon når opp i den prestisjefylte premier cru – klassen. Her fikk vi en tre-retters varm lunsj med mattradisjoner som de har tatt vare på fra dette området. Etter maten var det en liten spasertur til bondens vinkjeller, hvor vi ble innviet i noen av hemmelighetene bak produksjon og selvsagt også smaksprøver.  

Tilbake til bussen, og nå gikk turen til champagneregionenes hovedstad, byen Reims, som låg like i nærheten, og er regionens største by med ca. 200 000 innbyggere. Både Reims og Paris har vært romerske byer men i romertiden måtte Paris finne seg i å spille annenfiolin. Reims var et viktig knutepunkt for handel og ble valgt som hovedstad i den belgiske delen av romerriket. Det finnes enda romerske ruiner rundt om i byen og ikke minst den majestetiske katedralen Notre Dame de Reims som står på UNESCOs liste over verdens kulturminner. Da Frankrike var kongedømme fant, med få unntak, kroninga av kongen sted i Reims. Det var med dette som utganspunkt at man tidlig på 1200 – tallet begynte å bygge denne gotiske kroningskatedralen, som er rikt utsmykket både inni og utvendig og som fortsatt regnes som en av de vakreste i landet. Med til kroningsseremonien hørte det selvsagt med flere hundre flasker av Champagnes beste viner som ble forært kongen. Viktigheten av produksjon bevises i ett av de praktfulle glassmaleriene i kirken, champagne – vinduet. Her blir fremstillingen av den boblende vinen vist trinn for trinn. Vi hadde også tid til å rusle rundt på egen hånd og for oss ble det den store handlegaten som ble besøkt. Jeg kjøpte meg ny lommebok og en veske, Solveig hadde problemer med å bestemme seg for hvilken veske hun ville ha så hun kjøpte likså godt to stykker, hun. Så ble det noen suvoernier og litt småtteri. Tilbake til bussen hvor sjåføren hadde salg av pølser og drikkevarer, det ble en ”jeger” og en øl på oss hver mens vi ventet på at alle kom tilbake. En to timers tur tilbake til hotellet, med bytte av passasjerer igjen på bensinstasjonen. Spiste middag på hotellet, gikk oss en tur på kvelden for å se oss om i området. Da vi kom inn igjen var det en høylytt kjempe krangel mellom en av servitørene og eieren. Franskmenn er jo kjent for sitt temperament og det fikk vi tilgangs overvære. Eieren kom etterpå og beklaget hele opptrinnet og sa at huset spanderte drikke på de som var tilstede i baren denne kvelden. Det var bare nordmenn på hotellet og noen av de eldre mennene var meget indignerte på måten denne unge jenta ble snakket til og behandlet på. Det virket nesten som de var villige til å banke opp eieren.

Vi snakket litt med de som satt der før vi gikk på rommet, tok oss en jordbær drink før vi la oss til å sove. God natt!!!

Tirsdag 20.9. Denne dagen startet vi kl. 8.30 og Versailles stod på programmet. Grunnen til tidligere start var at vi skulle gjennom Paris sentrum og ville komme ut av byen før rushtrafikken . Turen ut tok ca 1 time og vi fikk utdelt billetter både til slottet og hagen og hadde da 4 timer til rådighet . Tiden kunne vi da bruke som vi ville bare vi var tilbake i bussen til rett tid.

Solkongen Ludvig XIV og Versailles er jo noe vi har fått med oss fra historiebøkene og det med god grunn. Byggherren Ludvig XIV gjorde alt han kunne for ikke å bli glemt, både med sitt ekstravagante levesett og med posisjonen han skaffet Frankrike i sin regjeringstid. Det barokke Versailles – slottet er en maktdemonstrasjon som kun en med ubegrensede midler kunne tillate seg. Bygningene krevde ca. 30 000 arbeideres fulle innsats i over 30 år på slutten av 1600 – tallet . Slottet, som er gjort om til museum, kan fremdeles by på et imponerende interiør i tillegg til omfattende kunstsamlingar, særlig da ute i hagen som regnes som verdens største utendørs skulpturmuseum.

Vi gikk i gjennom slottet og såg på store malerier , veggmalerier , lamper, solkongens digre seng og et uttall av rom. Imponerende . Vi ble fortalt av guid Helene at vi ikke skulle lene oss mot veggene, vinduer og gardiner, dette fordi det ikke fans toaletter på slottet i sin tid. Det kunne faktisk kjennes på lukten , det luktet urin og det ganske mye i enkelte av rommene . Folk gikk bak gardinen og gjorde fra seg og det var det.

Da vi kom ut igjen var det parken som skulle beskues . Hadde fått utdelt kart over parken så vi kunne vite hvor vi var, og avpasse tiden i forhold til når vi skulle være tilbare igjen. Vi gikk og såg på alle de flotte skulpturene og den kunstige dammen, elven hvor det var mulighet for å ro i kajakker og robåter og folk koste seg i det enorme parkområdet. Vi gikk helt ned til Grand Trianon , det lille rosa slottet, som ikke var lite, nei. Bygd i italiens-inspirert stil, palass med to fløyer og en søylegang i mellom og også her en enorm park. Dette ble bygd til kongens elskerinne , Madam Pompadour , men hun døde før slottet var ferdig.

Utenfor Versailles var det mange pågående selgere som ikke tok et nei for et nei, Mye av det de hadde var bare fjas og tull. Vi ble advart av guiden.

Tilbake til bussene og vi kunne velge turen til Eiffeltårnet eller turen til Luxembourg-parken. Vi hadde valgt Luxembourg-parken som ble grunnlagt av en av Paris´ mektige kvinner, Maria av Medici tidlig på 1600-tallet. At parken er et yndet oppholdssted, det såg vi, og da spesielt for studenter som holder til i området. Parken ligger rett ved Latinerkvarteret der det kjente Sorbonne-universitetet og andre prestisjetunge franske utdanningsinstitusjoner ligger. Ble fortalt at i nærheten ligger alt fra haute-couture motebutikkene til antikviteter og annet. Vi valgte å gå gjennom Latinerkvarteret, ned til øya Île de la Cité som ligger ute i elven Seinen og hvor Notre Dame-katedralen i Paris ligger. Gikk litt amok i Latinarkvarteret når vi kom over noen sjal før vi gikk inn i katedralen, gedigen og flott. Rak også en kopp kaffe med iskrem på en fortausrestaurant før skulle være tilbake i bussene ved enden av Luxembourg-parken. Denne kvelden var det middag på en veldig koselig, men spesiell restaurant på Champs-Élysées. Forretten, salat var lagt på små norgesglass mens hovudretten kom på tallerkener, så var det kaffe og dessert.

Siste punkt på dagens utflukt var båttur på Seinen, elven som deler Paris i to og har hatt viktig betydning for byens utvikling opp gjennom historien. De mange broene som binder de to elvebreddene sammen er et vakkert skue, også på kvelden og vi cruiset oss under 22 av disse. Vakkert opplyst både broer og bygninger langs elvebredden. Etter to timer på ”sjøen” er vi tilbake på bryggen og 30 minutters busstur tilbake på hotellet.

Siste natten på hotellet, alt skal være med fra morningen i morgen så vi måtte pakke sammen tingene våre og finne frem det vi skulle ha på oss dagen etter. Ble sittende og snakke litt utover kvelden, men et langt døgn framfor oss ble vi enige om at vi skulle legge oss til å sove men da var det blitt nesten midnatt.

Onsdag 21.9. Stod opp kl.7.00, dette var vår siste dag i Paris. Spiste ” frokost ” og så skule sjåføren lempe bagasjen inn i bussen og være klar til å kjøre kl 9.00. På programmet i dag stod Louvre , verdens mest besøkte museum og tidligere kongepalass. Med 60 000 kvadratmeter og 400 saler , er det et skattkammer for kunst og håndverk fra oldtiden og frem til 1852. Mye av den enorme samlinga stammer fra Napoleons systematiske plyndringar rundt om i Europa og Nord-Afrikatidlig på 1800-tallet men samlingens mest berømte kunstverk, Mona Lisa, var det de franske kongene som viste å slå klørne i. Det er lite norske kunstnere representert her, men en kan faktisk finne flere bilder med norske motiv om en leter godt nok. Bygningane er i seg selv praktfulle og imponerende . Konger og keisere har overgått hverandre i å utvide og forskjønne palasset. Den tidligere franske presidenten Francois Mitterand satte prikken over ién – selv om noen mener det heller var å tråkke i salaten – ved å tilføye den hypermoderne glasspyramiden i 1989. Her er det så mye å gå i gjennom at det var bare å velge noe og vi valgte 2nd Floor i Richelieu og Sully fløyene før vi gikk ned til 1st Floor for å se kroningsjuvelene og Mona Lisa.

Vi hadde 3 timer til rådighet i Louvre før vi skulle videre . Nå var det kunstnerkvarteret Montmartre med sin sjarm, som skulle besøkes . Vi kunne gå som vi ville og først gikk vi inn i den berømte katolske kirken Sacré Cæur før vi tok en matbit på en fortausrestaurant. Den hvite kirken ble innviet i 1919 og er blitt en helligdom som folk valfarter til fra hele verden.

Montmartre er faktisk Paris’ høyeste punkt og det er en enorm utsikt fra denne høyden nord for byen og det er en helt annen stemning her oppe en ned i bykjernen. Bilene er forvist herfra og har følelsen av å rusle rundt i en livlig småby. Montmartre var en egen landsby inntil 1860, da ”haugen” som den ble kalt av de lokale, ble innlemmet i Paris. Høyden har vært et katolsk sentrum tilbake til 600-tallet og det er her du finner den eldste kirken i Paris, St. Pierre de Montmartre som ble påbegynt i 1147. Denne kirken må finne seg i å ligge i skyggen for den nyere Sacré Cæur.   
På slutten av 1800-tallet invaderte kunstnerne Montmartre og det ble et sted for bohemer og livsnytere. Kjente navn som Monet, van Gogh, Picasso og Dalí levde og virket her oppe og det ble etter hvert skapt et fruktbart kunstnermiljø.
Skulle gjerne hatt lenger tid her oppe og fått med flere inntrykk, men det var flere poster på programmet, besøk på et parfymehus, så det var bare å møte opp til bussen. Vi skilte lag og gikk litt hver for oss på veien ned fra høyden. Solveig hadde ikke oppfattet tidspunktet, så hun tok en tur på et vist sted og trodde hun hadde god tid, dermed forsvant bussen fra oss. Den hadde kunn lov å stoppe for av og påstigning der vi hadde avtalt, så den kunne ikke vente. Avtalte med guid Helene å ringe henne for å få adressen og så måtte vi ta taxi. Fikk taxi ganske raskt så det gikk greit.
Parfymehuset Fragonard er et av de eldste parfymehusene i Frankrike og vi ble fortalt om dets luksuriøse univers. Guiden her snakket dansk så det var greit å få med seg hva hun sa. Huset Fragonard holder til i et staselig Napoleon III-hus med hele sin samlign av flakonger og andre gjenstander som forteller parfymens historie. Det ble prøvelukting og mulighet for å kjøpe, så vi delte en eske med 5 flakonger, selvvalgte lukter. Dette ble billigere pr. flaske enn å kjøpe enkeltflasker. Vi hadde litt god tid eterpå og Operaen låg like i nærheten så vi tittet inn i disse utrolige bygningene. Her var der en overdådighet som en bare kan drømme om. 
Siste post på programmet var en tre-retters middag på en restaurant, artig sted, hvor bestikk var brukt til å pynte opp lokalene. Deilig middag før 1,5 times busstur ut til flyplassen. Her ble det å vente til de åpnet innsjekkinga og når den endelig åpnet tok det uendelig lang tid, noe som ikke var til forstå. Skjønte at det var noe da det gikk mange politikledde mennesker med en hund innimellomm de  reisende. Etter en stund fikk vi vite hvorfor. En svenske var blitt tatt med narkotika på seg, så det var vel ikke så rart at de var ekstra på vakt. 
Endelig kunne vi gå igjennom med ny venting før vi kunne gå ombord. turen hjem tok 2 timer, det gikk raskt å få bagasjen og vi handlet litt i taxfreen før vi hentet bilen og kjørte hjem. Var hjemme ca kl. 2.30 på natten. 

Takk for en koselig tur, Solveig